A password will be e-mailed to you.

Oppdatert 8 august 2018: Denne reportasjen er opprinnelig publisert på nordictennis.no september 2017. Ett år senere utklasser Kristoffer Brun og makker Are Strandli samtlige konkurrerende land i lettvekt dobbeltsculler-finale i Glasgow, og sikrer dermed sitt aller første EM-gull. Nå starter suksessduoen oppkjøringen mot nok et VM.

I denne reportasjen forteller far, mesterfotograf og tennissjel Hans Jørgen Brun sine erfaringer med å oppdra et verdensmester.

Aftenposten – Norsk jubel: Brun og Strandli rodde inn til EM-gull

 

 


 

Som far, har fotografmester Hans Jørgen Brun, støttet sønnen Kristoffer i de ulike idretter han prøvde. Det var når han kom til Bergen Roklubb, at han fant idretten sin og sitt fristed. I dag er Kristoffer norsk verdensmester.

Vi har tidligere omtalt Hans Jørgen Brun, Norges mest prisbelønte fotograf og ivrig tennissjel med sans for detaljer. I denne artikkelen, forteller vi om sønnen Kristoffer (28), verdensmesteren, roeren og kjemperen. Hvilke erfaringer har Hans Jørgen gjort seg som far, og hvilke råd kan han gi om temaet barn, idrettsglede og mestringsglede.

Portrett av fotografmester Hans Jørgen: Med øye for detaljer

NORGES FØRSTE VM-GULL

Folk som kjenner ham, beskriver Hans Jørgen som ekstremt familiekjær. Han har fire barn fra to tidligere ekteskap, fire barnebarn og to bonusbarnebarn. I et intervju med Bergens Tidende skoggerler han når han blir spurt hvor mange ganger han har sett NRK-klippet som viser yngstesønnen Kristoffer ro inn til VM-seier i dobbeltsculler i 2013.

Han henter frem Ipaden og viser klippet.

- Jeg er veldig opptatt av mine barn, ja, sier Hans Jørgen med et stort smil om munnen.

Klikk på bildet av Kristoffer (t.v.) og makker Are Strandli for å se NRK-klippet da de august 2013 tok VM-gull i lettvekt dobbeltsculler. Ekstern lenke.

Foruten tre ukentlige tennisøkter, svetter far Hans Jørgen gjerne på en romaskin (Concept 2), som hans yngste sønn, verdensmesteren og bronsevinner under sommer-OL i Rio 2016 i dobbeltsculler, lettvekt roing, Kristoffer Brun, har skaffet ham.

Sønnen Kristoffer ble i 2013 verdensmester i roing, da han vant VM-gull i samme båtklasse, sammen med sin makker Are Strandli.

Dette var Norges første VM-gull i roing siden Olaf Tufte vant i singlesculler i 2003, og Norges første VM-gull i lettvekt dobbeltsculler siden 1982.

Tre år senere, under OL i Rio, reddet Kristoffer og makker Strandli Norges ære med en bronsemedalje. For denne prestasjonen fikk de Fearnleys olympiske ærespris for beste norske prestasjon i Rio-OL.

“Vi nådde målet, men ikke drømmen”,

uttalte Kristoffer etter løpet.

 

UFORGLEMMELIG

– Det var for meg en stor og uforglemmelig opplevelse å se et av mine barn ta medalje i OL i Rio. Etter å ha vært på pallen 13 internasjonale regattaer på rad (VM, EM, World cup) ville en plass utenfor pallen vært en stor skuffelse for dem. Jeg tror Kristoffer og Are må ha gjort seg disse tankene, for lettelsen og gleden over bronsen var tydelig, selv om gullet var uhyre nært, forteller Hans Jørgen.

– At Kristoffer har klart å lykkes så bra, vitner om hvor ekstremt hardt han har jobbet for å nå så langt. Toppnasjoner innen roing som England, Frankrike, Italia, New Zealand og Tyskland, for å nevne noen, har et helt andre forutsetninger for å lykkes. Det gjelder økonomi, oppfølging og treningsfasiliteter. Norges Roforbund, med trener Johan Flodin i spissen gjør et fantastisk arbeid med små midler.

Rotrener Johan Flodin ble på Idrettsgallaen på Hamar i 2016 valgt til årets trener i Norge. I 2013 ble han kåret til verdens beste rotrener.

Drømmen er det første steg til alle mål. For Kristoffer og Are lever den videre mot OL i Tokyo 2020 – hvor det overhengende, men hittil uutalte målet, er å ta gull.

 

VILJEN

Kristoffers historie er nok et bevis på at veien til toppen er lang, og ikke alltid like rett eller tydelig. Den begynte i oppveksten. For som mange andre norske barn, var Kristoffer innom flere idretter fra en ung alder av: blant annet fotball og klatring, idretter som ikke tente gløden i ham.

– Og jeg så at han heller ikke hadde noe glede av å spille fotball, sier Hans Jørgen.

Statistikk viset at frafall i norsk idrett blant unge er påfallende, spesielt i aldersgruppen 13-19 år”. Kristoffer var selv i denne aldersgruppen da han sluttet i overnevnte idretter.

Les mer (ekstern lenke): NIF bekymret over frafall i ungdomsidretten

Men så prøvde Kristoffer seg på roing. Det ble hans idrett, og han har siden lykkes stort med dette. Hans Jørgen forteller hvordan Kristoffer fant seg tilrette i romiljøetEn idrett hvor trenermiljøet var av stor betydning for at Kristoffer trivdes. Et sted hvor Kristoffer kunne utvikle seg til å bli en idrettsutøver i verdensklassen.

Været var aldri en unnskyldning for å ikke å trene. Han var og er, utrolig fokusert og sluntrer ikke unna.

Ifølge Hans Jørgen er det viktigst nettopp at barnet selv ønsker å lykkes innen sin idrett, og opplever å få positive tilbakemeldinger. Da finner man idrettsglede og mestringsglede:

Uansett hvilken idrett du bestemmer deg for, tror jeg at drivkraften som må til for å nå toppen må komme innenfra. Kanskje du i tillegg ønsker å vise at du mestrer idretten din, og kan bli blant verdens beste, uten at du nødvendigvis sier det.

For Kristoffer sin del har han alltid vært selvdreven. Det har alltid vært en iboende holdning.

– Han har alltid gått for egen maskin, syklet til og fra trening, og vært svært dedikert og grundig med detaljer, i alt han gjorde.

 

VERDENS BESTE

Kristoffer var et barn som tidlig hadde veldig lyst til å bli blant verdens beste. Det har innerst inne alltid vært hans drøm.

– Skal du realisere den drømmen, er det en ren vilje av jern som må til for å lykkes, uansett hva det enn er, tennis, roing… Vilje må til, og det må slå ut på hver eneste trening og treningsøyeblikk. Det er viktig å ha det gøy, men viljen må ligge til grunn for treningsarbeidet. Det må være kvalitet i det du gjør. Det viser Kristoffer. Han har gjort det som må til for å komme dit han er i dag. Jeg beundrer alle som klarer det, sier Hans Jørgen.

På jobb: Hans Jørgen Bruns sønn, Kristoffer Brun (t.v) med Nils Jakob Skulstad Hoff og Svein Urban Ringstad i fotografens atelier. Anledningen var at de tre bergensroerne var klare for London-OL i 2012. Foto: Bergens Tidende

Hans Jørgen har vært og er tilstede som støtte, når sønnen trenger det. Han reiste med sønnen på fotballtrening og regattaer, stilte spørsmål og var interessert i det Kristoffer foretok seg. Men han har aldri behøvet å gi sønnen en ekstra dytt for at han skulle komme seg på trening:

– Jeg pushet han ikke innenfor noen av idrettene, tror jeg. Når jeg så at han ikke trivdes så godt så var det helt greit at han ikke trengte å fortsette med dette. Jeg fulgte ham opp, men det er han selv som alltid har vært ivrig å dra på trening og å jobbe hardt for å bli bedre.

Hans Jørgen påpeker samtidig at det ikke finnes én fasit, én måte å motivere barn i idrett, som passer for alle barn og foreldre.

Barn trenger ulik oppdragelse og må motiveres på ulike måter. Til og med innenfor samme familie, med flere barn. En søsken kan være mer selvdreven enn den andre, mens en annen søsken trenger nettopp det lille “pushet” fra mor eller far.

ØKONOMISK TRYGGET

Når barnet har kommet over “kneiken”, i 12-, 14- eller 16-års alderen, og funnet en idrett som gir en glede å holde på med og viljen til å legge ned det harde arbeidet som kreves for å nå toppen er på plass, er det neste nivået også avhengig av økonomi.

Les mer (ekstern lenke, krever abonnement): Han reddet Norges ære med bronse i OL. Nå jobber Kristoffer Brun som tømrer for å betale regningene.

En god økonomi for utøveren gir forutsetninger for å drive talentet videre. Slik var det selvfølgelig også for Kristoffer og makker Strandli. I likhet med andre som satser på å nå toppen, har de vært avhengige av sponsorer. Nå som de er i verdenstoppen, er den finansielle støtten desto viktigere:

De gjør det ikke for pengenes del, men det gir en viss trygghet,

hører vi et hjertesukk fra Hans Jørgen.

For priser som Beste norske prestasjon under OL og Årets idrettsnavn, trofeer, topplasseringer, titlene – all ros, heder og internasjonal ære det til tross er for Kristoffer og makker Are, har de dessverre ikke fått noen sponsorer frem mot OL i 2020. 

– Det handler om å muliggjøre å leve et normalt liv som en hvilken som helst annen person som har en grei utdannelse, sier Hans Jørgen.

Personlig håper Hans Jørgen at Olympiatoppen kan øke tilskuddet til OL-aktuelle toppidrettsøvere, som i dag er på maks 120.000 pr. årDet vil gi dem mindre bekymringer for utøverne.

Fotball og ski drar mange av sponsorene. Jeg håper at flere vil se verdien i sporter som roing og tennis, som er fantastisk holdningsskapende. Begge idrettene har inspirerende rollemodeller i toppen, som viser idrettsglede, noe du kan se smitter over på barna som deltar i disse sportene.

Det norske suksessduoen Kristoffer Brun og Are Strandli satser knallhardt videre med OL-gull som mål under Tokyo OL 2020.